I likestillingslandet Norge har vi vært opptatt av å feire kvinnelige foregangsfigurer, så hvorfor er det nesten ingen som kan fortelle deg navnet på Norges første kvinnelige statsråd? Gjennom omfattende arkivforskning har Margrethe Guldal Einarsen forsøkt å finne svaret på dette, og skriver med denne biografien Hansteen inn i norsk historie.

Kirsten Hansteen satt i Einar Gerhardsens første regjering, fra juni til november 1945, som konsultativ statsråd med ansvar for fanger og flyktninger. Denne sommeren var hun en av landets mest innflytelsesrike kvinner. Hun var kjent for sin innsats i motstandsbevegelsen, sitt arbeid for æreslønn til krigsinvalide og krigsenker, og ikke minst som redaktør og midtpunkt i det radikale tidsskriftet Kvinnen og tiden, med medarbeidere som Inger Hagerup, Ellen Gleditsch og Henriette Bie Lorentzen.

Hansteen var også kommunist, og da Arbeiderpartiet gjorde rent bord ved stortingsvalget, gikk hun ut av regjeringen, og inn som opposisjonspolitiker på Stortinget. Hun ble mer og mer kontroversiell på grunn av sine standpunkter i utenrikspolitikken, som toppet seg med motstand mot at Norge skulle bli med i NATO ved opprettelsen i 1949. Da hun ble skjøvet ut i kulden i Norge, søkte hun likesinnede i en internasjonal fredsbevegelse. Hun reiste til Øst-Tyskland, Polen, Frankrike, Sovjetunionen, Kina – og Sverige, der hun ble gjort til arving for godset til den lesbiske kvinnesakspioneren Elisabeth Tamm.

Bli med på boklansering denne kvelden, der forfatter Margrethe Guldal Einarsen møter Ivar Espås Vangen i samtale om den nye biografi.

Margrethe Guldal Einarsen har en mastergrad i kjønnsstudier fra Central European University i Budapest. Våkne kvinner – Kirsten Hansteen (1903-1974) er hennes første bok.

Ivar Espås Vangen er tidligere historielektor, og nå stipendiat på Institutt for historiske fag ved NTNU.