Høsten 1940 meldte en gift småbarnsmor, jurist og sekretær, seg inn i NS. To måneder senere ble hun utnevnt til dommer. Partiboka ga karriere, for kvinner spesielt. I vår utkommer Bodil Stenseths bok om den nazistiske kvinnebevegelsen, en bok om ni NS-kvinner som på forskjellig måte hadde viktige roller under okkupasjonen.

Hvem var disse kvinnene Bodil Stenseth skriver om? Var de nyttige for mennene rundt Quisling, og var de drivende krefter i nazifiseringen av halve befolkningen?

Flere av kvinnene hadde toppverv, i Kvinneorganisasjonen eller Kvinnehirden. Det var ressurssterke middelklassekvinner som gikk i bresjen for høyreekstrem feminisme. De strittet imot nazismens «Kinder, Küche und Kirche»-ideologi, og kjempet for likestilling, kvinnen som mor og det såkalte «husyrket».

Men disse kvinnene støttet også Tysklands krigføring på Østfronten, samtidig som de drev en aggressiv antisemittisk agitasjon. Kvinnehirden ble en revolusjonær fortropp, som også frontet et høyreekstremt ungdomsopprør. Glasstak ble sprengt, og så vel kvinnelige kunstnere som tidligere husmødre fikk en plass i offentligheten.

Historiker og forfatter Bodil Stenseth har med nytt kildemateriale, blant annet om Maria Quislings hemmelige last, skrevet et sterkt vitnemål om kvinner og politikk, makt og avmakt. Og om hva denne historien kan fortelle oss om kvinner på ytre høyre, da og nå.

Bodil Stenseth er en prisbelønnet historiker med et vidtspennende og allsidig forfatterskap. Blant hennes siste bøker er Quislings ran. Historien om Villa Grande og Antikvitetshandler Watchman. Familien som ble borte.