NTNUs litteraturpris: Det Mørke Tyskland

Publisert den 20. okt 2022

NTNUs litteraturpris deles ut under Basta, sakprosafestivalen i Trondheim, lørdag 12. november. Fram mot utdelinga vil vi dele lesninger gjort av de fire nominerte bøkene. Først ut er litteraturviter Anne Lovise Finnøy Bakkens lesning av Astrid Sverresdotter Dypviks "Det mørke Tyskland: ei reise blant høgreekstremistar", som hun kaller "en blanding mellom en katalog av menneskeskjebner og dypdykk i en skremmende samtidsideologi".

Astrid Sverresdotter Dypviks Det Mørke Tyskland, ei reise blant høgreekstremistar er en blanding mellom en katalog av menneskeskjebner og dypdykk i en skremmende samtidsideologi.

Dypviks verk er sannelig en reise. Som reisekompanjong får leseren bli med fortelleren gjennom byer og landsbyer i Tyskland hvor høyreradikal tankegang har begynt å finne fotfeste gjennom partiet Alternative für Deutschland (AfD) og den politiske bevegelsen Pegida. Fortelleren tilbyr innblikk i bakgrunnen og tankegangen til mange av menneskene i verket, og hvordan disse formes av landets historie. Hva gjorde skillet mellom Øst- og Vest-Tyskland med folket før muren falt? Hvordan ble Angela Merkels taler mottatt i Øst-Tyskland? Ser vi fortsatt restene av Keiser Vilhelm den Stores militarisering av et helt land?

Det Mørke Tyskland fortelles kapittelvis i reportasjeformat, og hvert kapittel begynner med et menneske. En mann i lederhosen, en hundetrener, en flyktning og en politiker med ei kule i hode — alle et nav i hvert sitt kapittel hvor det historiske og det politiske knyttes til vedkommendes situasjon. Ved å anvende et slikt format driller Dypvik inn hvordan ideologier fungerer: De starter med et menneske, drives av mennesker og påvirker mennesker.

Ismenes ansikt

Fortelleren sitter på benkene på politiske møter og iakttar, hun snakker med drosjesjåfører og samtaler med bibliotekarer, hun får førsteinntrykk, men også nye inntrykk som korrigerer de første. Til tross for at det er en tydelig relasjon mellom forteller og leser — forteller har inngående kunnskap som formidles til en leser som tenkes å ha adskillig mindre — får man ta del i skuet og oppleve trampeklappen når politikeren Andreas Kablitz kommer på scenen. Det oppleves som om du har noen som hvisker deg i øret, som kontekstualiserer og forklarer bakteppet og forteppet. Denne hviskingen forklarer hvorfor talemåten som fremmes av skikkelsene i verket, er så viktig å fange opp — og hvorfor de er så farlige.

Ved å sette mennesket i sentrum for et verk som gjør et stup inn i ideologiene bak de høyreekstreme og høyreradikale bevegelsene i Tyskland, blir avstanden mellom store ord og skremmende tanker og oss som lesere her i Norge, fryktelig mye mindre. Det skremmer, ikke fordi ideologien kommer tettere på, men fordi det blir tydelig hvor kort veien er fra ett enkelt menneske til en hel bevegelse. Ismer og fremmedord får ansikt, som ansiktet til en kvinne med en lang hestehale, som står i en folkemengde med en sneip i hånda og lytter til en av de høyreradikale politikerne og politikeren Alexander Gaulands bleke, uryddige hår og hans grønnrutede tweedjakke. Gjennom skildringene til Dypvik får leseren verktøy til å se og forstå de bevegelsene som har oppstått i blant annet Italia og Sverige.

Urovekkende gjenkjennelighet

Det Mørke Tyskland er skremmende lesning, ikke minst fordi det er forstyrrende å lese Dypviks bemerkning om at mange faller for den høyreekstreme politikken av frykt: “Det som i særleg grad skil AfD-veljarane frå andre, er at dei er langt over gjennomsnittet uroa for framtida.” I stedet for å beskrive en velger som er sint på Merkel og hennes innvandringspolitikk, viser hun leseren et hverdagslig menneske som føler på avmakt og frykt for sin egen økonomiske fremtid. Det er uroende at det er denne gjenkjennelige frykten som sikrer Alternative für Deutschlands sete i Forbundsdagen.

Dypvik skisserer det høyreradikale, politiske landskapet som et edderkoppnett. Mens fortelleren selv reiser gjennom Øst-Tyskland beveger vi oss fra den ytterste konsekvensen av en høyreradikal politikk, og jobber seg innover mot det store crescendoet i teksten: Björn Höcke, politikeren som hylles som en messias-skikkelse på høyreradikale arrangementer. Ved å møte og ha samtaler med mange politiske skikkelser knytter Dypvik dem alle inn i et nett som forklarer den sosioøkonomiske situasjonen i Øst-Tyskland før og etter muren. Det forklarer også hvordan denne situasjonen skaper en grobunn for redde velgere og sinte politikere og andre radikale skikkelser i et land man kanskje hadde trodd ville sky en rasistisk og antisemittisk tankegang og talemåte.