OM PLANTENE I HANS BØRLIS DIKTNING
Et foredrag ved Trond Arnesen, tidligere førsteamanuensis i biologi

Solblom

Hans Børli

Ved skigarn øvst i jordet heime
blømte noen sjeldne villblommer.
Store, solgule – Det var som
den magre raumolda
tente all sin heite lengsel
og brente den ødselt ut
i noen flyktige sommerdøgn.

Kronene vaks seg så overmodig store
at stengelen sviktet under dem. De sank
i myk bue gjennom lyset, sank
hjelpeløst ned i gras-skyggen.
I juli – da dogga tok til å falle tyngre –
sloknet de gule solene
i spindelvevsriket, det skymme, rå,
lågt nede ved jorda.

Jeg tenker ofte på disse blomstene:
Livet har lært meg
at ingen stengel er sterk nok til
å bære gledens solblom.

I år er det 100 år siden dikteren og skogsarbeideren Hans Børli ble født. Børli (1918-1989) ble ofte kalt «skogens dikter», men nedslagsfeltet i den omfattende produksjonen hans gikk nok langt utover det, og han mislikte til tider denne betegnelsen. Likevel: Tømmerhoggeren og dikteren er fortrolig med navnene på et stort antall planter og bruker denne kunnskapen i diktene sine. Han er blant de norske lyrikerne som omtaler flest planter ved navn i diktproduksjonen. I sine mer enn 1300 publiserte dikt nevner han omkring 140 plantetaksa (plantearter, -slekter, -familier o.l..).

Bjørk og gran er de to hyppigst nevnte artene, i hhv. 94 og 82 dikt. En art som solblom nevnes bare i ett dikt. Dyr og planter i skogene og torplandskapet rundt heimgarden Oppistun Børli og ellers i Eidskogstraktene stod sentralt i diktinga hans. Arten solblom vokser rett ved gjerdet på garden og han kjenner den godt. Og så blir disse solene som etter hvert slokner i graset, et bilde på hvordan gleden kan avløses av sorgen, eller av hvordan glede og (over-) mot kan ha sin motpol i tristhet og angst.

Dikteren hadde også en særlig forkjærlighet for villblommer og vurderte hageblomster som gladioler og godetia som uttrykk for forfina og fremmedgjort natur. Villgraset finnskjegg nevnes ofte. Det er stritt og «hardbett» for ljåen og representerer det fattigslige torplivet og strevet, mens arter som tjæreblom, tepperot og fagerklokke omskaper finnskjeggbakkene til «en sundrivin regnbåga» og «små filialer av Himmerike/ slik ved sankthans-leite/ hver gudskapte sommer.» (fra diktet «Villblommer», i samlinga «Siste dikt» fra 1991).

I teksten «Blomsterstykke» fra den sjølbiografiske «Med øks og lyre. Blar av en tømmerhoggers dagbok» (Børli 1988) gir han leserne ei direkte oppfordring om å kjøpe seg «en billig liten flora» som kan gi oss «en ny fortrolighet» til livet rundt oss.

Med bilder og dikt vil foredraget gi eksempler på planter han nevner og hvordan han bruker dem som metaforer og beskrivende elementer i diktene.

Inngang: 50,-

Foto: Trond Arnesen

Artikler i Blyttia:

Børlis botanikk, del I: http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201301_SKJERM_TOTAL.pdf

Børlis botanikk, del II: http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201502_INNMAT_HELE.pdf