Kristofer Uppdal ble født på Beitstad ved Steinkjer i 1878.
Han fikk bred oppmerksomhet for romanserien, «Dansen gjennom Skuggheimen», som skildrer proletariseringen av bonden og fremveksten av den moderne arbeiderbevegelsen.
I litteraturhistorien har Uppdal blitt kanonisert som «arbeiderdikter» og nyrealist, men like stor betydning hadde Uppdal som fornyer av lyrikken: Som lyriker var han en av våre fremste og tidligste modernister, sterkt influert av tysk ekspresjonisme.

Den 8. Mai er det nettopp lyrikeren Uppdal som skal undersøkes når Erlend O. Nødtvedt gjester serien Fra det første biblioteket for å foredra om Uppdals murstein av et diktverk: «Kulten».
Fortjener diktverket en dag i solen?

Om foredraget:
I 1947 utkom Kristofer Uppdals gigantiske trilogi Kulten, bestående av Galgberget, Hagamannen og Løysinga, på Aschehoug forlag. Det 1200 siders lange religionsfilosofiske diktverket er blitt kalt «eit av dei merkelegaste verk i norsk bokheim» og «så originalt i alle måtar at det vil krevje ein plass for seg i boksoga». Lignende karakteristikker florerer, og nesten alltid blir verkets vanskelighetsgrad trukket frem. Kulten, som Uppdal arbeidet med i godt og vel 20 år, beskrives for eksempel av en kritiker som «uhyre vanskelig tilgjengelig», mens andre tyr til sammenligninger med naturen: Kulten er som en tett urskog, et ruvende fjell med stup og mørke avgrunner, en jotunheim. Forfatterpersonaen Kristofer Uppdal er også en svært tydelig skogvokter i tilfellet Kulten: De aller fleste lesningene som finnes, bruker den (selv-)mytologiserte forfatterskikkelsen Kristofer Uppdal som inngangsportal til verket. Skal vi gi en karikert og spissformulert karakteristikk av verket slik det er tradert, vil det bli noe slikt: Et 1200 siders uleselig diktverk om en religionsstifter i rallarbunad, en trøndersk Zarathustra, skrevet på et kasusbefengt, arkaisk Innherads-nynorsk av det tidligere sinnssyke geniet Kristofer Uppdal.

Erlend O. Nødtvedt debuterte med diktsamlingen «Harudes» i 2008. Siden har han utgitt diktsamlingene «Bergens beskrivelse» (2011) og «Trollsuiten» (2014). Nødtvedt er ansett som en av sin generasjons mest sentrale lyrikere. Hans dikt har en særegen energisk, vilter og besvergende form som har brakt noe nytt inn i norsk poesi. Høsten 2017 ga Nødtvedt ut sin første roman «Vestlandet». Nødtvedt ble kåret til en av de ti fremste unge, norske forfatterne av Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival i 2015.

Dette er et foredrag i foredragsserien «Fra det første biblioteket». Se hele programmet for serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/fra-det-forste-biblioteket/

Foredragsserien er støttet av Bokåret 2019.

Inngang: 100/50

Foto: Nasjonalbiblioteket