I sårene vi påfører hverandre, eller om det er det samme såret som for hver gang blir litt større, dypere, så har vi plantet et barn, to barn, og fra dette såret skal barna våre vokse frem.

Kjersti Annesdatter Skomsvold har gjennom et bredt forfatterskap tematisert skjørheten i menneskenes tilværelse.

I  høstens nyutgivelse Barnet forteller en mor sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført frem til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet, sorg og mørke drømmer. Om redselen for å elske noen, men å våge likevel.
Sentralt står skriften og skapelsen (i dobbelt forstand). Kan kunsten bringe oss nærmere livet? Kan morskapet bringe oss nærmere kunsten?

Kjersti Annesdatter Skomsvold er en av de viktigste stemmene i nyere norsk litteratur. Hun debuterte i 2009 med romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas´ debutantpris i 2009, og boken ble kortlistet til den prestisjetunge IMPAC Dublin Literary Award.

Hun har senere utgitt en diktsamling og flere romaner. Bøkene er oversatt til mer enn 20 språk, og utkommer blant annet i USA, Storbritannia, Russland, Kina, Tyskland og Frankrike.

Den 22. oktober gjester Kjersti Annesdatter Skomsvold Litteraturhuset for å samtale om romanen. Siri Aurland Bredesen fra Norsk Forfattersentrum Midt-Norge er samtaleleder.

Inngang: 120/80

Forfatterportrett: Agnete Brun