Kunstig intelligens i kreftdiagnostikk – mellom håp, realisme og etiske utfordringer

Kunstig intelligens nevnes stadig som en løsning på fremtidens utfordringer, også innenfor helsetjenestene, og i januar 2020 lanserte Regjeringen en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Hvilken rolle kan kunstig intelligens ha i diagnostiseringen av kreft? Hvordan skal diagnoser stilles i framtida, og hvilke nye etiske spørsmål dukker opp når vi innfører ny teknologi?

Kunstig intelligens (Artificial Intelligence – AI) er systemer som kan tolke og analysere data, ta beslutninger og utføre fysiske eller digitale handlinger i den hensikt å oppnå et gitt mål.

Kunstig intelligens kan ha mange bruksområder, slik som selvkjørende biler, kontrollfunksjoner i bankenes digitale løsninger, eller automatisk ansiktsgjenkjenning. Innenfor helsefeltet kan kunstig intelligens inngå som del av programvaren i medisinsk utstyr, men også som identifisering av objekter i bilder –for eksempel til identifisering av kreftsvulster.

Billeddiagnostikk er en viktig komponent i diagnostikk av prostatakreft, som er en hyppig kreftform blant menn i Norge. Prostatakreft er anslått å ville ramme 1 av 8 menn i løpet av livet. Med en økende eldre befolkning vil antallet som rammes av denne kreftformen stige. En utfordring er å skille mellom aggressive kreftformer som menn dør av og mindre aggressiv prostatakreft som menn dør med. Å behandle alle former for prostatakreft likt vil føre til overbehandling. Kunstig intelligens kan støtte diagnostikk av prostatakreft og slik bidra til diagnostisk nøyaktighet, bedre tilpasset behandling, bedre livskvaliteten hos personer med prostatakreft, samt avlaste behovet for medisinsk personell og redusere kostnader. 

Utviklingen av kunstig intelligens til bruk i medisinsk diagnostisering reiser også nye problemstillinger: 

• Hvordan får vi innsikt i hvordan teknologien virker og tar sine avgjørelser?
• Hvilke data ligger til grunn for teknologien og hva er konsekvensene dersom dataene kun kommer fra en bestemt gruppe i samfunnet (etnisitet, kjønn, språk, m.m.)?
• Hvordan skal kunstig intelligens benyttes og hvilke beslutninger skal den kunstige intelligensen ta?
• Hvem er ansvarlig for den endelige beslutningen om en kreftdiagnose, eller hvilken behandling pasienten skal anbefales?
• Hvordan ivaretas personvernet til pasienter dersom kunstig intelligens betinger spredning av data mellom ulike databaser?

Forskningsprosjektet PROVIZ har som mål å utvikle kunstig intelligens til bruk i diagnostikk av prostatakreft. PROVIZ er en forkortelse for «Prostate cancer visualization by MRI – Improved diagnostics using artificial intelligence”. Gjennom å benytte store sett med MR-bilder av prostatakreft vil prosjektet utvikle teknologi som kan gjenkjenne svulster og skille kreft fra godartede tilstander. Prosjektet vil slik bidra til bedre deteksjon og karakterisering av prostatakreft og mer målrettet behandling for pasienter som får påvist prostatakreft. PROVIZ-prosjektet gjennomføres ved NTNU og St. Olavs hospital i samarbeid med NMBU og Universiteter i Nederland og Taiwan.

Innledere:

Tone F. Bathen, NTNU: PROVIZ – et forskningsprosjekt om MR-visualisering av prostatakreft

Helga Brøgger, Leder for Norsk radiologisk forening: Vidunderlig og vanskelig- AI i radiologi

Rune Nydal, NTNU og NENT: Etiske utfordringer med AI i diagnostikk

Paneldebatt og spørsmål fra publikum, debattleder Marit Solbjør, NTNU

Tone F. Bathen

Tittel: PROVIZ – et forskningsprosjekt om MR-visualisering av prostatakreft

Helga Brøgger

Tittel: “Vidunderlig og vanskelig- AI i radiologi”

Helga M. Brøgger er leder av Norsk radiologisk forening. Hun arbeider som radiolog ved Ullevål sykehus/OUS og hun sitter i faggruppen for AI i Den norske dataforeningen. Hun er opptatt av at mulighetene ny helseteknologi bringer med seg, brukes til det beste for pasienter og brukere. At nye løsninger leder til bedre overlevelse, bedre livskvalitet og en bedre ressursutnyttelse i helsetjenesten. 

Rune Nydal

Tittel: Etiske anliggende i utvikling og bruk av kunstig intelligens i forskning.

Rune Nydal er førsteamanuensis ved Program for anvendt etikk, IFR, NTNU. Han interesserer seg bl.a. for spørsmål om hvilket ansvar forskere har i utvikling og anvendelse av ny teknologi.  Nydal er medlem av NENT (Den nasjonale forskningsetisk komite for naturvitenskap og teknologi) og har sittet i arbeidsgruppen som har diskutert hvilke etiske spørsmål som gjør seg gjeldende i utvikling og bruk av kunstig intelligens i forskning. Innlegget tar utgangspunkt i rapporten fra gruppen.

Arrangør: Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU/Senter for digitalt liv Norge

Arrangementet har gratis inngang. På grunn av smittevernhensyn er antall billetter begrenset. De som ønsker å delta på arrangementet kan ta ut gratisbilletter via Hoopla.

Arrangementet strømmes også fra Litteraturhusets Facebook-side.

Les om Litteraturhusets regler for godt smittevern her: https://litteraturhusetitrondheim.no/info-vedr-koronasituasjonen/

Foto: iStockPhoto