I år er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. I høst vil Litteraturhuset, i samarbeid med Nidaros bispedømmeråd, arrangere tre kvelder som gir ulike perspektiver på Hauge og haugebevegelsen.

Hans Nielsen Hauge stod frem i en sosial og kulturell gjæringstid, hvor nasjonale ideer og folkelige strømninger fikk det gamle eneveldets samfunnssystem til å knake i sammenføyningene.

Hauge var legpredikant, folkevekker og samfunnsreformator.

Hans Nielsen Hauge var belest, men han var ingen autorisert teolog. Han forkynte til oppbrudd og ny kurs for den troende. Den haugianske bevegelse var en vekkelsesbevegelse. Den ville vekke fra død ortodoksi. Og den ville vekke fra følelsesladet religiøsitet som nok kretset om evangeliet, men som ikke brydde seg stort om kallet til samfunnsengasjement og tjeneste for medmennesker. Kan Hauge betraktes som en tidlig frigjøringsteolog?

Foredrag ved Idar Kjølsvik. Han er teolog og professor ved Fakultet for lærerutdanning, Nord universitet.

Historiker Terje Bratberg gir lokale fortellinger/eksempler på hvordan Hauge og haugianere fikk nedslag og satte preg på Trondheim og Trøndelag.

Litteraturhusleder Trond Åm (idéhistoriker) er programleder/samtaleleder for kvelden.

Sted: Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek

Inngang: 100/75

Bildet viser f.v. portrett av Idar Kjølsvik og maleriet «Haugianerne» av Tidemand (Foto: Nasjonalmuseet/Lathion, Jacques)