Kanonkveld del II: Aristofanes’ Froskene og Vergils Gjetarsongar

En sensasjon! Eller to, for å være nøyaktig. Den greske komedien over alle komedier – og faktisk også tragedier – Aristofanes’ Froskene er nå gjendiktet for første gang til norsk. Det samme er debutverket Gjetarsongar til keiser Augustus’ favoritt-poet Vergil. Robert Emil Berge, master i gresk, skuespiller, instruktør og doktorgradsstipendiat ved NTNU har gjendiktet Aristofanes (445-385 f.Kr.) og Matti Wiik, førsteamanuensis i latin ved UiB, har gjendiktet Vergil (70-19 f.Kr.). Akademisk prosjektleder for Kanon, Thea Selliaas Thorsen, samtaler med begge. Både om Froskene som åpner med en klassisk prompe-vits og deretter tar oss med på en vanvittig ferd ned i underverdenen, der målsetningen er å hente opp igjen en skikkelig tragediedikter – så byen Athen, som er i krise, kan komme på rett kjøl igjen. Og om Gjetarsongar der enkle gjetere synger og spiller forbløffende raffinert om kjærlighet og hat i en landlig idyll, som kun forstyrres av røyken som skimtes i det fjerne, som godt kan komme fra fredsommelige bål, men også fra hus som er stukket i brann i det borgerkrigsherjede Romerriket.