Er vi galere enn før? Er galskap bare annerledeshet vi ikke tåler? Linjen fra middelalderens narreskip (hvor de gale fikk “seile sin egen sjø”) og frem til vår egen tid er en lang og krokete vei, bygget skjebne for skjebne av de som definerte seg selv på den riktige siden av en stadig strengere grense mot den andre, samtidig som selve idéen om galskap endret seg i takt med tiden. Også vi leter etter vår tids måte å møte denne annerledesheten i oss selv og andre på, som også neste generasjon skal gjøre.

Om det er i kunsten vi kommer nærmest den gale, må kunsten være et egnet redskap til å undersøke galskapen i seg selv. Gjennom musikken til de romantiske komponistene August Klughardt og Charles Martin Loeffler møter vi to poeter forvist til galehusene, innrammet av to versjoner av en av de eldste melodier vår kultur kjenner til, La Folia (den gale). Som veivisere har vi med to professorer som ser materien fra to ulike vinkler: En psykiater i samtale med en historiker over ulike problemstillinger inspirert av diktene som musikken er skrevet over.