Litteraturhuset i Trondheim driftes av en organisasjon bestående av sju ansatte, seks styremedlemmer, ti kulturverter, fire teknikere og 23 frivillige. I vår portrettserie blir vi bedre kjent med noen av dem.

Hvor lenge har du vært frivillig ved Litteraturhuset?
Jeg var frivillig på litteraturhuset det året jeg begynte på universitetet, som var for omtrent to år siden, og returnerte nå nylig etter et år på utveksling. 

Hvorfor har du valgt å være frivillig ved Litteraturhuset?
Jeg ble tipset om det av bekjente da jeg vurderte å drive med noe på fritiden som kunne gi hverdagen litt mer mening, og som vil gi kompetanse til videre jobbsøking. Dessuten liker jeg å arbeide og ta litt ansvar, men dette vervet endte opp med å gi meg mye mer enn det jeg forventet fra da jeg kom på kontoret for aller første gang.  

Hvordan ser en arbeidsdag ut for deg?
En vanlig arbeidsdag for meg består først og fremst at jeg ankommer kontoret for å hilse på de ansatte som er ansvarlig for arrangementet og med-frivillige, deretter følge planen som er satt opp og tilpasset for arrangementet. Rutinen er å rydde plass til en scene, sette opp sitteplasser og redegjøre for eventuelt boksalg, eller tilrettelegge for behov som er varslet. Jeg skal ikke ramse opp absolutt alt som skjer, men at man først og fremst tar et ansvar som kan variere mellom å være imøtekommende når en skanner eller selger billetter og bøker. Men det som virkelig gir inntrykk er ikke bare arbeidet i seg selv, men det er folkene -kollegaer eller viktige “superstjerner”- en møter før eller under arrangementene. Det er givende å arbeide på et lag, men jeg merker at det er veldig reflekterende å ta til seg det som oppstår på scenen; en kan få innblikk i dagsaktuelle saker, eller preg og perspektiv fra prisvinnere. Det er hyggelig å hilse på dem eller få en autograf. Men egentlig tipper jeg at de fleste kan få et glimt at jeg tegner eller maler med vannfarger mens jeg lytter til arrangementet -jeg liker å drive med noe kreativt mens jeg tar til meg ord. Det er kos!

Hvilket av Litteraturhusets arrangementer husker du best og hvorfor?
Det har vært flere arrangementer stappfullt av publikum som setter spor i minnet, som «Fosse for dumskallar» med Linda Eide og co. eller «Jeg burde kanskje sagt nei» med Else Kåss Furuseth. Ellers kan det dukke opp private arrangementer som f.eks. med psykologforeningen eller legeforeningen som er minneverdige. Likevel er det et arrangement som virkelig tok kaka: Debatten om «valgt eller ansatt NTNU-rektor?» som foregikk på Sellanraa. Det var et litt hektisk arrangement enn vanligere: En stappa hus av akademikere, studenter (første gangen jeg personlig har vært borte i at Under Dusken skulle være til stede på et slikt arrangement) og andre kalde trøndere som brenner for debattklimaet. Jeg tror ikke jeg har levd meg såpass inn i et akademisk debattklima før, man følte virkelig at det var noe som tok fart selv om det var ganske på sak (og «profesjonelt» på en sånn akademisk måte ledere har). Det sier mye i seg selv når debatten blir strømmet! Likevel er dette en opplevelse jeg ser tilbake på med et smil, og for de som vurderer å søke kan jeg love at du vil og få slike tanker om arrangementene. Dessuten er vervet ganske fleksibelt og kan justeres ut fra ukeplanen din, og de fleste av oss på litteraturhuset er veldig kule (og biter ikke!).