De nominerte til NTNUs litteraturpris

Publisert den 14. okt 2020

NTNUs litteraturpris 2020 går til «et norskspråklig faglitterært verk av høy litterær kvalitet» som er utgitt i 2018 eller 2019 og skrevet av en nålevende forfatter med tilknytning til Trøndelag. Juryen har vurdert cirka 25 bøker og står igjen med ei kortliste på fem kandidater. Prisen deles ut under Sakprosafestivalen i Trondheim lørdag 31. oktober.

Formålet med NTNUs litteraturpris er å anerkjenne et norskspråklig, skjønnlitterært eller faglitterært verk skrevet av en nålevende forfatter med tilknytning til Trøndelag. Den er også ment å skulle stimulere interessen for litteratur, så vel skjønnlitterær som faglitterær, og synliggjøre og utvikle litterær virksomhet knyttet til vår region.

Det arrangeres også en kritisk diskusjon om de nominerte verkene i forkant av prisutdelinga. «Men er det bra?»-panelet ledes av Frode Lerum Boasson, Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Mirjam  Sorge  Folkvord og Brian Cliff Olguin
Bygården – historier om drømmer, virkelighet og norsk boligpolitikk
2018, Forlaget Manifest

Hvordan fungerer norsk velferds- og boligpolitikk for de som knapt har nåla i veggen? I Bygården får vi svar på dette gjennom å følge forskjellige personer som bor i en bygård på Torshov i Oslo. Ved å sammenstille livshistorier, statistikk og unike fotografier komponerer forfatterne en imponerende fortelling som gir innsikt i menneskers liv og den samfunnsmessige konteksten som påvirker livene deres. Forfatternes inngang gjør at leseren får et godt innblikk i hvordan noen tjener og noen taper på måten boligmarkedet er regulert, hvordan sosial ulikhet ser ut i Norge i dag og hvordan velferdsstaten (ikke) fungerer overfor enkelte grupper.  

Unni Eikeseth og Annette Lykknes
Periodesystemet - fra alkymi til kjernekjemi
2019, Museumsforlaget

Hva er egentlig luft? Hvorfor putta en baker arsen i rosinbollene på 1800-tallet? Dette er to av spørsmålene som settes under lupen i boka Periodesystemet. Boka gir et godt innblikk i hvordan mennesker gjennom historien har forsøkt å forstå og kategorisere grunnstoff. Forfatterne trekker tråder fra alkymi til dagens kjemi, og dette gjør at forskningshistorie og utviklinga av naturvitenskapen også er en sentral del av boka. Boka veksler mellom internasjonale og nasjonale historier – fra Bolognastein til Blaafarveværket – om vellykka og mindre vellykka eksperimenter og oppdagelser knytta til nye grunnstoff.  

Erik Stenvik
Bondevett. En personlig historie om livet på landet – og avfolkinga av norske bygder
2019, Aschehoug

Har vi gått fra (bonde)vettet? Og kan vi få det tilbake?   
Det må vi, ifølge Stenvik, som bruker egen livshistorie som innfallsvinkel til landbruks- og miljøpolitikk. Vekslingene mellom historier om hverdagsliv og politisk kamp gjør boka underholdende og tankevekkende, kanskje også provoserende. Stenvik forankrer argumentasjonen i beskrivelser av konkret arbeid og viser sammenhenger mellom natur og livsform. I småskalajordbruk viser bondevettet – praktisk kunnskap og handlekraft basert på nedarvet klokskap – hvordan vi kan forvalte og høste ressurser uten å forstyrre naturens egen balanse. Motsatt framstår vår politisk styrte industrialisering av jordbruket som dypt urovekkende og aldeles uforenlig med et globalt miljøperspektiv. 

Ingrid Grønli Åm
Hjelp, vi er i EU! Den franske venstresidas uløste dilemma 
2018, Forlaget Manifest

«EU i hverdagen – hva er det? Bare problemer for vanlige folk», uttalte presidentkandidat Jean-Luc Mélenchon etter Brexit. For Frankrike sitter det langt inne å skulle forlate EU, og venstresida er splitta i spørsmålet om medlemskap. Dette danner utgangspunktet for boka. Grønli Åm går systematisk og historisk til verks, og trekker linjer fra Mitterand til dagens Frankrike hvor høgresida får stadig mer fotfeste i folket. Med godt driv og tilgjengelig språk fortelles det om politiske maktkamper og brutte løfter, en fryd for lesere med interesse for europeisk politikk.   

 Unni Eikeseth
Jakten på stedsansen. Hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter
2018, Vigmostad Bjørke

Noen historier om viktige vitenskapelige oppdagelser er også eventyr. Historien om hjerneforskerne Edvard og May-Britt Moser og deres banebrytende forskning på stedsansen er en slik historie. I alle fall i Eikeseths penn. Men Jakten på stedsansen er også en historie om hardt arbeid og om to uvanlig målrettede og hardtarbeidende forskere, som gjennom strategiske valg, samarbeid med andre og beinhardt fokus på veien framover ender opp med Nobel-prisen i medisin og internasjonal berømmelse. Det er ikke lenger den geniale forskeren med bustete hår og tversoversløyfe som står i sentrum av eventyret om vitenskapelige oppdagelser. Det er ofte et kollektiv.  