Kulturvitaminer mot pandemiske effekter

Publisert den 3. jun 2020

“Det er ikke den sterkeste arten som overlever, heller ikke den mest intelligente, men den som er best til å tilpasse seg endringer.”  – Charles Darwin

Koronaviruset kom overraskende, og vi ble tatt på senga, som man sier på godt norsk. Situasjonen ble en belastning for oss alle. I en krevende situasjonen, hvordan holder man befolkningen i ro, og samtidig sørger for at folk er fornøyd, på ubestemt tid? I følge WHO led mer enn 264 millioner mennesker av depresjon i 2018. I den forbindelse tok land som Danmark grep og organiserte noe kalt kulturvitaminer, et initiativ som igjen var inspirert av Sveriges “kultur på recept”. Målet med programmet er å hjelpe mennesker som på grunn av psykiske lidelser har mistet jobben, og ikke lenger er i stand til å leve et normalt liv. De som deltar i dette programmet besøker museer, leser bøker og ser på øvinger med lokale symfoniorkestrene.

Vi som driver med kulturarrangement så hvordan rekken av kulturarrangement veltet, som en rad dominobrikker, og alt på grunn av avlysninger som følge av COVID-19. Vi mistet muligheten til å delta på arrangement, møte folk, det ble stillere i gatene, og vi ble isolerte.  Symptomer på angst og depresjon er nesten tredoblet i korona-tiden, ifølge en undersøkelse fra Universitetet i Oslo. Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, varslet i Dagsavisen at “den psykiske folkehelsa er under et kollektivt press”. På grunn av grunn av koronasituasjonen ble mange av oss isolerte. Det tok også tid, og er fremdeles en utfordring, å tilpasse livet vårt til en ny situasjon. Jeg oppdaget at jeg som er glad i å lese fikk problemer med å konsentrere meg, mistet kreativiteten og lysten til å skape noe. Jeg ble deprimert og ga beskjed til venner om at jeg kom til å fjerne Messenger i noen dager. Jeg slettet Facebook på mobilen, skrudde av tv-en og sluttet å lese avisa. Jeg trengte ro i noen dager for å tilpasse meg og mine ideer til et digitalt format, et format som skulle beholde kontakten med folk, levere noe, skape noe, holde kreativiteten min i live.

På grunn av endringene opplevde jeg, som et déjà vu, at mitt liv var som i filmen Blade Runner fra 1982, eller The Fifth Element fra 1997, men nå var jeg i 2020. Jeg holdt på å organisere videokonferanser, teksting og leste strømmer av informasjon. Mange var ikke klar for denne utviklingen, og for mange var det å jobbe hjemmefra nytt. Ny trend på instagram i 2020: #hjemmekontor. 

I 2009 ble jeg sendt på oppdrag til Mexico for å jobbe som informasjonskonsulent og nyhetsvakt på vegne av AIDCOM, et arbeid som foregikk digitalt. Det var begynnelsen på denne typen arbeidsmøter, jobb «hjemmefra», isolasjon, rutiner, levere kvalitet, ingen som gir et klapp på skulderen fordi det er online, og familien som tror at en ikke jobber, bare “surfer”.

I denne perioden hadde vi virtuelle feiringer på jobb, og lærte da at verden var mer tilkoblet enn det vi skulle tro. I løpet av ti år som nyhetsvakt leste og så jeg alle de store katastrofene som rammet ulike deler av verden. En del av jobben min var å lese aviser fra hele verden. Vi jobbet online fra Norge-Mexico-Etiopia-Malaysia.

Min bakgrunn som informasjonskonsulent fikk meg til å tenke på hvorfor jeg var deprimert, siden jeg faktisk hadde god erfaring med ny teknologi og hadde jobbet hjemmefra tidligere. Svaret var enkelt. Jeg manglet “kulturvitaminer”.

Jeg hadde behov for å se, høre, være sosial med andre mennesker og snakke om temaer som var relevante for meg, ikke bare nyheter og fake news. Det var tøft å starte på nytt, men jeg tror det var tøft fordi tankene mine begynte å tilpasse seg en ny situasjon og så var jeg ikke alene. Jeg trengte å bli smittet av kreativiteten fra andre, og det er det kunst, litteratur og kultur kan tilby, en opplevelse.

Kreative folk jeg kjenner, hadde det like tøft som meg, og det er fordi kreativiteten er som gull, veldig verdifull og noen ganger sjelden. For meg kommer ikke kreativitet automatisk, den må dyrkes og pleies. Hvordan? Jeg deltar på forskjellige arrangementer, enten som arrangør eller som gjest. På den måten får jeg ny energi, jeg får økt interesse for å lese, jeg blir motivert til å lære om verden, og jeg bidrar i debatten. 

Kulturvitaminer er en kreativ input, særlig midt i en pandemi. Jeg har lyst til å understreke at det ikke bare er mennesker med psykiske lidelser som kan ha nytte av å utvikle sine kunstneriske sider eller delta på kreative aktiviteter. Det gjelder oss alle, og særlig i møte med COVID-19.

Hjemlandet mitt Mexico er også rammet av COVID-19, så jeg deler bekymringen med de som har familie og venner i utlandet.  Dette gjør at det er ekstra vanskelig for mange å konsentrere seg. I motsetning til dette har vi ressurser for å skape noe og å dele et budskap på sosiale medier. Hvis man klarer å fokusere på noe som man er interessert i, er det mulig å sette i gang en idé, som igjen kan utvikles til noe som kan hjelpe andre og deg selv.

Når jeg gjenfant konsentrasjonen, som et resultat av en pause fra sosiale medier, reflekterte jeg over effektene av pandemien. Derfor ville jeg bruke min erfaring og lidenskap for litteratur og språk til å lage et foredrag. Jeg lærte meg Zoom, en applikasjon for å holde nettmøter, for å se om det fungerte til å holde virtuelle arrangementer.

I samarbeid med Colectivo Nordico i Mexico, en frivillig gruppe i Mexico som har eksistert siden 2015, arrangerte vi 12 online foredrag i perioden 11. april til 30. mai i år. Alt dette var basert på frivillig arbeid.

Jeg hadde erfaring med virtuelle arrangement gjennom #Kaffetørst, et prosjekt der vi kobler to kaféer i Norge og Mexico online. #Kaffetørst ble gjennomført for første gang i 2016. 

I år ønsket jeg å fokusere på å produsere et program for å forbedre livskvaliteten til mennesker som er rammet av COVID-19.

Colectivo Nordico i Mexico startet Virtuelle Nordiske Dager (Jornadas Nórdicas Virtuales), et 8-ukers kulturprogram der mer enn 200 mennesker har deltatt. Programmet inkluderte temaer om litteratur, nordisk mytologi, etnografi, Ingmar Bergmans liv og filmer, dogmefilm, introduksjon i norsk språk, musikk: Manes og Black Metal holdt av Torstein Parelius (norsk artist og filmprodusent i Upnorth film), Munch og ekspresjonisme, og også et foredrag om sosialt ansvar relatert til COVID-19.

Dette kulturprogrammet ble holdt i form av foredrag via zoom, vi tilpasset tidspunktene for å gjør dette tilgjengelig både i Norge og Mexico. Deltakerne fikk delta i samtalene under hvert foredrag. Det ble også utført lesing, noe som økte deltakernes empati. Målet med programmet var at vi ønsket å skape debatt, og vi ønsket at folk skulle få et pusterom fra pandemien.

Ideen bak Virtuelle Nordiske Dager var å forbedre forholdene til mennesker og grupper i en situasjon med sosial ulempe – gjennom kunst og kultur, både i Mexico og Norge, og også andre deler er verden som besøkte vårt program via internett. I alle utgavene av foredragene ble fagpersoner invitert til å gjennomføre aktiviteten som involverte implementering av kunstneriske og/eller kulturelle initiativer. Resultatet og responsen av disse arrangementene økte antall følgere på Colectivo Nordico i Mexico’s Facebook-side, over 3000 tusen følgere bare på en måned, dette ifølge statistikken representert på vår interne side.

Vi fikk mange og gode tilbakemeldinger både på e-post, Facebook og under arrangementet. De fleste kommenterte at det var veldig nyttig å ha tilgang til informasjon på sitt språk, tilpasset tidspunkt, og logistikken. De håper at vi fortsetter arbeidet.  Alle deltagere ble registrert per e-post, slik at vi kunne sende passord for å logge seg inn på hvert enkelt arrangement, og slik at vi kunne å få bedre oversikt over deltakerne.

Språk er en viktig nøkkel til vårt program og det er viktig for inkludering i Norge, men jeg oppdaget et gap. Som en følge av COVID-19 stengte alle muséer og biblioteker. De fleste museene hadde virtuelle visninger kun på norsk og bare noen få visninger inkluderte undertekst på engelsk. Da stiller jeg meg et spørsmål: er kultur tilgjengelig for alle? Trenger ikke alle kulturvitaminer?

Museene har et samfunnsoppdrag og må formidle også på andre språk. Museene bør tilpasse og utvikle et kulturtilbud basert på behovet, det er mange som ikke kan norsk. Immateriell kultur må formidles fordi den bidrar til refleksjon og debatt,  og det er viktig at det ikke bare er deler av befolkningen som har tilgang på den. Oppgaven med å formidle på andre språk er stort sett gjennomført av frivillige.

Jeg er opptatt av å promotere immateriell kultur via språket, derfor tok jeg kontakt med Stiklestad nasjonale kultursenter og Kulturhistorisk museum i Oslo. Jeg lånte to videoer for å tekste fra norsk til spansk, disse videoene ble spilt under programmet til Colectivo Nordico i Mexico og publisert på Facebook. Videoen til utstillingen VIKINGR på Kulturhistorisk museum i Oslo har fått 15,2 k visninger og en video om plantefarging til “Dagens 1030” fra Stiklestad nasjonale kultursenter fikk 3 k visninger. Disse tallene er hentet fra statistikken til Colectivo Nordico i Mexico. Tallene reflekterer den store interessen for norsk kultur, og behovet for å formidle på et annet språk enn norsk og engelsk. Jeg tekstet begge videoene frivillig fordi tallene og data vi får på vår side, viser at det er interesse for disse temaene både i utlandet og i Norge.

Kulturformidling er ikke dugnad, det er et yrke som er undervurdert og kan brukes under pandemien. Enten det skjer frivillig eller er finansiert av organisasjoner. Vi i Colectivo Nordico i Mexico skal fortsette å promotere litteratur, kunst og kultur fordi vi tror at det er medisin for sjelen, vi har erfart at ulike temaer smaker bedre når de deles med andre. Hvis jeg lykkes i å motivere en person til å lese, studerer et tema mer inngående, eller får noen engasjert i en debatt – til tross for pandemien, da er arbeidet mitt med å formidle budskapet verdt det. Vi som sitter med kunnskap og språk som verktøy kan gjøre verden bedre.

Ely Navarro er sosialantropolog, kulturformidler og medarrangør for Hjerter i Chili på Litteraturhuset i Trondheim. Hun er interessert i litteratur, kulturforståelse og inkludering. Navarro er også en av grunnleggerne av Facebook-siden Colectivo Nordico i Mexico.