Historisk sett har den klassiske disiplinen kjent som retorikk utviklet de mest effektive måtene for memorering. Antikkens husketeknikker la særlig vekt på viktigheten av forholdet mellom konkret meningsinnhold og fysisk sted (for eksempel at man husker hvor på siden man har lest noe), og har i de senere årene blitt bekreftet av nevrovitenskapelige funn, ikke minst knyttet til de såkalte gittercellene. Men hvordan kan man huske noe som ikke har et konkret innhold, men isteden er mer abstrakt? Lange symfonier, for eksempel? Det blir samtaletemaet når Tora Bonnevie, nevroviter, Bjarte Engeset, dirigent, og Thea Selliaas Thorsen, latinist, møtes i Rådhussalen.