Heidrun Sunde Stokke og Farrokh Hejri studerer tysk ved NTNU og møter dramaturg Kristoffer Spender og skuespiller Madeleine Brandtzæg Nilsen for en samtale om «Det åttende livet (Til Brilka)».

Denne 1279 sider lange romanen av tysk-georgiske Nino Haratischwili spilles i disse dager ved Trøndelag Teater – i en oppsetning i regi av tysk-iranske Mina Salehpour.

Romanen spenner over 100 år og seks generasjoner. Den starter med Stasia, datter til en sjokoladefabrikant, i Georgia i 1900 og ender med Nitsa, forfatter og oldebarnet til Stasia, i Berlin i 2006. Eller, stemmer det egentlig? Det er et forvirrende mylder av skjebner med historien som bakteppe, og romanen er innom Tbilisi, Sankt Petersburg, Moskva, Praha og London. 

Oppsetningen har skapt stor interesse. Hvilke valg – og hvorfor? – må teaterfolkene ta når en slik roman skal bli fortalt fra scenen? Hvilken rolle spiller språket – i originalen og på norsk? Og hvordan skriver romanen og oppsetningen seg inn i en europeisk erindringskultur, i et narrativ om Europa i det 20. århundret? 

Studentene spør, og teaterfolkene svarer. 

Velkommen!