Keiserinne Messalina († 48 e.Kr.) ble henrettet knapt tretti år gammel og idømt damnatio memoriae, “minnets utslettelse”, av det romerske senatet. Dette innebar at alle spor etter keiserinnen, slik som innskrifter og portretter, skulle fjernes. Men helt borte ble hun ikke.

Ettertiden har med grotesk iver tegnet Messalina som en kvinne av den verst tenkelige sorten; selvopptatt, overdrevent umettelig på sex, og så ond mot sine egne at hun planla å drepe dem, inkludert ektemannen, keiser Claudius, som hadde tatt henne som sin tredje hustru. Nå tyder nyere forskning på at Messalina ble utsatt for et karakterdrap som historisk sett har vært så vellykket at man har veltet seg i hennes antatt avskyelige person og gjerninger helt inn i vår tid – men på sviktende grunnlag. Klassisk arkeolog Marina Prusac Lindhagen er en av forskerne som har bidratt til å avdekke et annet bilde av denne unge kvinnen og hennes uvanlige skjebne.