I 2024 utga forfatterne Maria Kjos Fonn og Marie Kinge hver sine romaner. Felles for de to fortellingene er at de skildrer opplevelsen av å være pårørende – både før og etter en foreldrer begår selvmord. Fonns hovedperson, Margaret, var seks år da moren tok sitt eget liv. Mira, som er hovedpersonen i Kinges roman, bærer på frykten for å finne faren død gjennom hele oppveksten.

Marie Kinges roman “Du lurer ikke meg” skildrer Miras oppvekst i en dysfunksjonell familie. Sentralt er beskrivelsen av relasjonen mellom far og datter. Hovedpersonens far arbeider som dyrlege og har sin egen klinikk i familiens hus. Som dyrlege har han makten til å bestemme over liv og død, i tillegg til at han vet alt om å dempe smerte. Som datteren til dyrlegen må du blant annet sette sprøyter på dyrene som besøker klinikken. Mira lærer seg tidlig å stille opp for faren, å sjekke hvor store pupillene til pappa er i dag – og å kjenne på redselen for å finne ham død på ekte. Kinges debut er en roman om sorg, frykt, lojalitet og grenseoverskridelse. Samtidig er det en fortelling om veien fra å være en ung jente til å bli en kvinne, og om at barndommen ikke alltid er enten god eller dårlig – men at det finnes et sted i mellom.

I Maria Kjos Fonns “Margaret, er du i sorg” møter vi Margaret, som allerede som 6-åring mister moren i selvmord. Som barn får hun hjelp til å skyve bort sorgen og sjokket – av faren, fantasien og ulike barneleker. Men smerten forsvinner ikke, den blir bare gjemt unna. Når hun som voksen begynner å studere medisin – vekkes barndomstraumet til live – i det hun igjen blir stilt overfor sykdom og død. Som voksen blir hun konfrontert med traumene på en ny måte, en annen måte. Hun får ikke lenger hjelp fra fantasien: den leder henne ikke lenger bort fra, men heller rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker. Fonns roman er en ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig.

Vi ser fram til en nær og viktig samtale når de to forfatterne møtes på samme scene.