Understanding the axioms of brain computation: Space, time and memory.

Vi kommer til å gi en oversikt over hvor hjerneforskningen står i dag. Hva vet vi om hvordan hjernen fungerer, og hvordan arbeider vi for å finne de fundamentale kodene hjernen opererer etter? Vi vil vise hvordan forskning på sted, tid og hukommelse ved Kavli-instituttet holder på å gi oss noen av svarene.

Kavliinstituttet har oppdaget noen byggeklossene for hjernens stedsans. For dette arbeidet fikk vi Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. Målet for dagens forelesning er å belyse hvordan forskningen på sted- og tidssans har utviklet seg videre siden den gang. Med ny teknologi og avansert statistisk analyse er vi i dag i stand til å trekke ut mønstre i store datamengder fra hjernen. Med disse nye metodene har vi vist at hjernen har et indre kart, at dette har en periodisk struktur (smultringform), og at dette indre kartet eksisterer uavhengig av erfaring, i tråd med Kants ideer fra mer enn 200 år siden.

Vi har også gjort fremskritt i vår forståelse av hvordan hjernen organiserer og opplever tid, hvordan tid er relatert til hukommelse, og vi tror vi forstår hvordan hukommelsessystemet kan ha så stor kapasitet som det har. Vi kommer til å gi en oversikt over disse nyeste oppdagelsene, og vi vil forklare hvordan forskning på hjernens ´aksiomatiske´ funksjoner, slik som opplevelsen av tid og sted, legger grunnlaget for forståelse og behandling av psykiatriske og nevrologiske sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom.

Edvard Moser kommer til å holde et 20 minutters foredrag på norsk, mens post.doc Christy Lykken holder tilsvarende på engelsk. Etterpå blir det panelsamtale ledet av professor og visepreses i DKNVS, dr. Asta Håberg. Til slutt vil det åpnes for spørsmål fra publikum.