For tiden vises to viktige samlingsutstillinger i Trondheim: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums “Gjenfortryllet” på Gråmølna og Trondheim Kunstmuseums “Å lære av kunstneren” i Bispegata. Hva har disse utstillingene til felles, hvordan virker de og hvordan virker de ikke?

Sammen med Norsk kritikerlags regionkontakter, Maria Veie Sandvik og Tommy Olsson, har AST invitert kritiker Carina Elisabeth Beddari til å samtale om disse utstillingene. Hvilke ulike samlingsstrategier kommer til syne i disse to utstillingene? Er det noen forskjell på måten kunsten presenteres på hos de respektive museene og fagmiljøene?

Carina Elisabeth Beddari er ArtScene Trondheims og Lademoen Kunstnerverksteders gjestekritiker i mars. Hun er en erfaren litteraturkritiker som har utvidet sitt virke til å også dekke det visuelle kunstfeltet. Beddari skriver jevnlig for Morgenbladet. I 2018 ble hun kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag. Beddari bor i Finnmark og i Mexico by.

Tommy Olsson er billedkunstner, skribent, kurator og for tiden fast kunstanmelder i Klassekampen. Han har tidligere gitt ut essaysamlingene “Knust” (2008), “Gift” (2010), “Å miste noe verdifullt med vilje. Notater 2007-2017” (2018), “Farlig begjær. Utvalgte artikler om kunst” (2019) og “Til stede” (2020). Olsson er, sammen med Maria Veie Sandvik, Norsk kritikerlags regionkontakt for Trøndelag.

Maria Veie Sandvik har hovedfag i kunsthistorie fra UiO. Hun startet Galleri Maria Veie i 2008. Sandviks praksis som kurator og kritiker skjer primært innen lydbaserte, tredimensjonale og performative uttrykk. Fra 2018 har hun hatt fokus på tekstutvikling som forlagsredaktør i Museumsforlaget og fast anmelder i Adresseavisen av klassisk musikk og opera. Sandvik er, sammen med Tommy Olsson, Norsk kritikerlags regionkontakt for Trøndelag.