NTNUs litteraturpris ble i går delt ut for fjerde gang, siden den ble utdelt for første gang i 2017. Prisen er en del av samarbeidet mellom NTNU og Litteraturhuset i Trondheim, og går vekselsvis til skjønnlitteratur og sakprosa.
I år var det sakprosaen som skulle hedres, og prisen ble derfor utdelt under Sakprosafestivalen i Trondheim. Juryen hadde på forhånd offentliggjort fem kortlistekandidater til prisen, og selve kåringa ble tilkjennegjort som siste post under festivalens program. Det ble altså klart at prisen denne gangen blir delt mellom to likeverdige vinnere.
Juryens skriver følgende om «Bygården»:
Mirjam Sorge Folkvord og Brian Cliff Olguin
Bygården – historier om drømmer, virkelighet og norsk boligpolitikk
Bygården er ei velkomponert bok som vever sammen fotografier og tekst til en mangedimensjonal fortelling om norsk velferds- og boligpolitikk. Med utgangspunkt i en bestemt bygård i Oslo sammenstiller den personlige fortellinger med statistikk og kunnskap om norsk boligpolitikk de siste hundre år. Teksten veksler tilsynelatende ubesværet mellom forskjellige typer materiale, og boka kan nesten leses som en roman med fotnoter.
Boka forteller om liv både på innsida, på utsida og i skyggen av det som kalles ‘boligmarkedet’. Slik blir vi minnet om at det er mange og forskjellige måter å betrakte bolig på, og at de henger sammen og skaper forutsetninger for hverandre. Bolig er både menneskelig behov og tilhørighet, verdighetsprosjekt og spekulasjonsobjekt.
Når Bygården gir innsyn i menneskeliv som berører oss, er det uten sentimentalitet eller eksotisering. Forfatterne skriver også seg selv inn i teksten, med sine drømmer og håp om hva slags boligprosjekt de vil kunne realisere. Ved å stille spørsmål ut fra sitt eget ståsted klarer de å unngå enkle, moraliserende svar, for deres drømmer, kalkyler og veivalg viser hvordan også de er fanget i markedslogikken. På den måten inviterer de også leseren til å stille spørsmål og reflektere rundt sin egen plass i det økonomiske og sosiale landskapet norsk boligpolitikk har skapt.
Om Erik Stenviks «Bondevett» skriver juryen:
Erik Stenvik: Bondevett
Bondevett er en sjelden bok, formet av et liv der det å være bonde i Namdalen har hatt en sentral plass. Erfaringer fra tilværelsen som bygutt, student, dreng, veterinær og bonde gir forfatteren et originalt utsiktspunkt for å beskrive utviklinga i norsk jordbruk i etterkrigstida. Det brukes også som utgangspunkt for en kvass kritikk av jordbrukspolitikken i samme periode og konsekvensene denne politikken har for mennesker, dyr og miljø.
Boka fyller sitt sentrale begrep, bondevett, med nytt innhold, som kunnskap og handlekraft utviklet gjennom generasjoner i et jordbruk basert på landskapsforvaltning og dyrevelferd. Boka er et overflødighetshorn av detaljerte beskrivelser av arbeidsoppgaver som hvordan man slår i spiker eller skor en hest til forskjellige formål. Slik viser den hvordan bondevett virker i praksis for den som skal forstå og løse utfordringer i en jordbruksform som er i fare for å gå tapt.
Slike detaljerte skildringer bæres av kjærlighet til og respekt for livsform og landskap. Samtidig gir de solid grunnlag for bokas kraftfylte argumentasjon mot industrialisering av jordbruket, både i Norge og globalt. Slik blir Bondevett ikke bare en lesverdig selvbiografi om det meningsfulle ‘livet på landet’, men også et viktig bidrag i dagsaktuelle debatter om naturvern, økologi og dyrevelferd.
