Finalistene til NTNUs Litteraturpris 2018
Publisert den 9. okt 2018
NTNus litteraturpris deles ut årlig, og går vekselvis til et skjønnlitterært og et faglitterært verk skrevet i løpet av de to siste årene av en forfatter med tilknytning til Trøndelag. Prisen ble første gang utdelt i 2017. Da gikk prisen til et skjønnlitterært verk, Sara Sølbergs Seismiske smell. I år er det faglitteraturen som skal løftes frem i lyset.
NTNUs litteraturpris deles ut på Sakprosafestivalen Fakta Fs åpningskveld 2. november 2018. En jury bestående av fem personer fra NTNU, Litteraturhuset i Trondheim og Norsk Forfattersentrum vurderer kandidatene. Prisen som deles ut er på 20 000 NOK.
Etter å ha vurdert tjueen ulike verk, har juryen nominert fire kandidater til årets pris.
De nominerte til NTNUs Litteraturpris 2018 er:
Forfatter: Dag Hoel
«Fred er ei det beste. Fra innsiden av den norske ammunisjonsindustrien».
Da han vokste opp på Raufoss spurte Hoel: «Hvordan kan vi tro på arbeid for fred, når vi lever av krig?». Nå har han selv svart med denne boka, som blander selvbiografi og saksinnhold og er en innsidefortelling om hvordan vi usynliggjør at vi er krigsprofitører.
Forfatter: Marit Paasche
«Hannah Ryggen: En fri».
I sin biografi om Hannah Ryggen har Marit Paasche søkt å avdekke og skildre kunstverkenes tilblivelseshistorie. Ved hjelp av et omfattende kildemateriale og grundige verkanalyser knytter hun sammen liv, kunst, arbeid og politikk.
Forfatter: Maria Berg Reinertsen
«Reisen til Bretton Woods».
Reinertsen gir en annerledes inngang til å forstå Verdensbanken og Pengefondets tilblivelse ved denne skildringen av båtreisen med «Queen Mary» fra Europa til Bretton Woodskonferanseni Amerika i 1944. Om bord er flere av verdens ledende økonomer, og ved å la oss få innblikk i de involvertes drømmer, overbevisninger og personligheter gjør hun det økonomiske maskineriet til noe håndfast.
Forfatter: Morten Søberg
«Ekofisk, Eidsvoll: Eit essay om oljepengar og grunnlova».
Oljefondet er i dag det største fondet i verden, og i Ekofisk, Eidsvoll stiller Søberg spørsmålet om det er mulig å grunnlovsfeste handlingsregler for bruk av denne formuen. I essayistisk form beveger han seg gjennom både familiens, nasjonens og økonomiens historie – og gir et originalt innlegg i spørsmålet om Norges fremtid.
