Er kulturen satt i karantene? Teatre, museer, kinoer, konserter og litterære arrangementer. Ingenting kan vel motstå den ødeleggende impulsen til COVID-19? Kultur må deles og næres, og er avhengig av kollektive utvekslinger og erfaringer. Hvordan kan vi overvinne den situasjon? Kan vi kanskje bringe kulturen tilbake til hjemmene våre?
Spredningen av coronavirus har gjort karantene til en nødvendig del av en daglig rutine, og mange ser etter nye måter å bruke denne tiden på – samtidig som sosial distansering og avstand opprettholdes.
Selv om dette er øyeblikk fylt av angst og usikkerhet, søker vi også etter måter å glede andre på, vi søker trøst, og vi behøver distraksjon. Hvor kan vi finne det mens vi gjør vår del for å flate smittekurven?
Noen har kanskje mindre tid; spesielt alle som utfører en viktig oppgave på frontlinjene; eller de som tar vare på barn hjemme – dette er ikke enkle oppgaver.
Hvilke muligheter har vi som er hjemme til å skape og utvikle kreativitet og kultur? Karantenesituasjonen egner seg for eksempel godt til å lese å skrive.
Når verden blir vond og vanskelig for både voksne og barn, er det en enkel måte å komme seg bort fra alt sammen og tenke på noe annet: Å lese høyt. Det er i det minste garanti for en god tid tilbragt med familien, litt borte fra bekymringer.
Mange sier at verden aldri vil være den samme igjen. Da kan det være lurt at du holder oversikt og kartlegger disse enestående dagene av livet ditt – det kan du ved tegne et bilde av de mange valgene du gjør i hverdagen; som en journal, en blogg, video, lyd, malerier, en novelle, dikt etc. Hvert individuelle perspektiv er verdifullt og tilfører helheten – det kan tilhøre oss alle.
I dag skriver og produserer mange kunstnere og andre sitt arbeid på nettet, eller i sosiale medier. Det gjør faktisk de kreative stemmene mer tilgjengelig. Disse opplevelsene er en oversikt over vår tid. Dette kan du være en del av.
Du trenger ikke skrive hver dag, men hold pennen og notisboken din i nærheten – slik at du kan lage notat og komme tilbake til dem senere. Skriv ting ned, noen få ord hit og dit, men skriv dem i fullstendige setninger.
For inspirasjon i ditt kreative arbeid, kan du prøve å visualisere fremtiden for eksempel. Tenk på barna dine, barnebarna, eller på vennene dine nede i veien. En dag vil de spørre deg hvordan det var under den pandemien:
– Hva het den? Det kinesiske viruset?
– Nei!
– Du vet, den som ble oppkalt etter en meksikansk øl?
– Hm! Corona noe?
– Når var det? 2019 eller 2020?
Når du tenker på folk i denne pandemien, kan du tenke på deg selv, og du kan skrive om deg selv, tenke og skrive om andre individer, og om dine forhold til andre, du kan skrive til din kjære, din venner, ditt samfunn, eller til byen din.
Du kan søke inspirasjon i alle hjørner av hjemmet ditt, og du kan bringe kulturen inn i huset, eller til familien. Gjør ting sammen: Lag mat, syng, eller snakk med venner på en videoløsning.
Hva med å sette fokus på din egenomsorg. Ta deg tid til å planlegge, ikke press deg selv, hør på musikk – hør på favorittspillelisten din, slapp av, tren, mediter. Se på himmelen, se mer av naturen.
På et eller annet tidspunkt vil den nåværende pandemien hjelpe folk til å fokusere på det som virkelig betyr noe. Vi blir plutselig minnet på viktigheten av friluft, som turer i parken, dansefester i våre stuer, og felles virtuelle familiemiddager.
Dette er tiden for å være mer sammen mens vi selv sosial-distanserer oss i solidaritet.
Dette er alvorlige tider som vil gå, med mot og styrke, tålmodighet og nærsynthet. I dag, når den globale pandemien sprer seg, er det på tide at menneskehetskollektivet går inn og tenker på en ny måte å leve på. En stor overgang er over oss og vårt individuelle svar betyr noe.
La oss ta vare på hverandre med å ta avstand, vaske hendene, slik at vi sammen kan skape en verden med mer positiv kreativitet.
—
Ensomhet i Corona-tid
Av Raïs Neza Boneza
Månen drar forbi
mens verden trekker seg tilbake bak dører
og byen fryser I den lysende vår
Han begrenser seg i skjulet sitt, også..
Stakkars fyr!
Coronaviruset er ikke fienden, tenker han
men denne kalde natten: Idiot!
Som omfavner meg med skjelvende skam
Gjennom dagen bak en maske
og hver natt under et laken
hans egen kropp i sine armer
men noen ganger forblir den slapp
Heksetimen virker mistenkelig
Han drømmer,
han vasker sine hender
hans fingre er våte
Når han drar
er det allerede morgen
Her og der,
Såpen mot Covid 19
Hjemme, skummet for noe annet
Til slutt er han ikke så stolt av det
men han kjeder seg hver dag
og han er så redd for mørket
at han drukner seg selv i sovepiller.
Og selv etter soloppgang
begrensningene fortsetter
så han lengter etter livet som var
Det livet hvor han kom og gikk,
til fots, sykkel eller med buss…
uten alt dette coronavirus-seletøyet
Viruset er hans ensomhet
men hvem kan desinfisere ham?
Plaget, alene, i karantene
Han venter på at verden skal våkne igjen snart.
—
Corona defeated
By Raïs Neza Boneza
Through our distress indeed —
We will not kneel to you; coronavirus.
From east to west,
From north to south,
You blindly rob lives;
You fly over mountains and hills,
Across seas and rivers
You fly with your immense dark wings,
Your shadow poisons the souls.
Through our distancing indeed —
We will not kneel to you; COVID-nineteen
With no pity,
You prey on our weaknesses;
You spare no newborn, no elders;
You have no mercy toward the youth either
Eh! ironically you do not segregate
And suddenly, we understand our vulnerability
Behind our locked door indeed –
Nevertheless, we will not kneel; Corona
You know very well COVID nineteen:
Since its birth, humanity has proven it resilience toward your kinds, And the fate reserved to you remains certain.
Despite being in quarantine –
We will not submit to you, dear virus
As timidly, spring blows from “Storeheia” hill
And the winds of restoration graze the alleys of our “by” town
As gradually, the doors sometimes foreclosed,
Now cautiously opening
While in containment still
Again, we will not bow to you, contagion
A new dawn is befalling upon us
Suddenly, because of you
While socially distancing ourselves
We realize that we are all on the same boat
Only solidarity can help us heal
We cannot divorce from the environment
Now we are called to restore life and the earth
While now in confinement,
With faith, we prophesize:
You, Coronavirus
You will be neither corona
Nor virus
Neither COVID nor nineteen
Neither new nor old,
But Corona defeated!
Om forfatteren:
Raïs Neza Boneza (poet/skribent) er født i Katanga-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo. Han er aktivist og fredsforkjemper og bruker konflikthåndtering, åndelighet, vekst og helbredelse i sitt arbeide. Han har reist verden rundt som foreleser og rådgiver for ulike institusjoner, frivillige og humanitære organisasjoner.