Litteraturhuset i Trondheim

  • Om oss
    • Årsmeldinger
  • Artikler
  • Program
  • Utleie
    • Lokaler og priser
    • Vilkår for utleie
  • Podkast
  • Studio Litteraturhuset
  • Faste serier og program
    • Litteratur for inkludering
    • Men er det bra?
    • Politisk frokost med…
    • Barnas Litteraturhus
    • Grenser
    • Hva er da et menneske?
    • Fra det første biblioteket
    • ANBEFALT
  • Kontakt oss
    • Ansatte
  • Støtt oss!

Norges historie gjennom retorikkens briller

Anders Johansens storverk "Komme til orde - politisk kommunikasjon 1814-1913", tegner opp Norges historie på en måte du aldri har lest den før. Mandag kommer Johansen til Litteraturhuset for å holde foredrag om kamp og konflikt i politisk kommunikasjon. Litteraturhusets daglige leder har lest boka, og her kan du lese hans omtale.

25. februar 2020

JULAS BOKANBEFALING

Julas anbefalelsesverdige bok veier 1907 gram. Det er kanskje den tyngste boka jeg noen gang har lest, og den er lite egnet for lesning i badekaret. Til dels derfor, men mest på grunn av de 951 sidene, kommer anbefalinga derfor først nå. Til gjengjeld burde det være rikelig anledning til å komme seg gjennom den før neste jul – og det er vel det viktigste!
Anders Johansen, professor i sakprosastudier ved Universitetet i Bergen, har brukt fem år på å skrive boka “Komme til orde – Politisk kommunikasjon 1814-1913”. Anmelder Trygve Riiser Gundersen kunne ikke “huske å ha lest en så ambisiøs, original og nyskapende bok om framveksten av det moderne Norge siden Rune Slagstads legendariske “De nasjonale strateger” fra 1998. Som Slagstad guider Anders Johansen oss gjennom et historisk landskap vi tror vi kjenner – men på en slik måte at de fleste landemerker oppleves annerledes etterpå”.

De fleste kjenner grunntrekkene i Norges historie etter 1814. Det er utviklinga fra et samfunn styrt av de få, til et samfunn hvor stadig flere grupper blir innlemmet i det politiske samfunnet. Først bøndene, så arbeiderklassen, deretter kvinnene og til slutt minoritetene. Selv om grunntrekkene er de samme sett gjennom retorikkens briller, er den allikevel helt annerledes. Retorikkens historie forteller for eksempel ikke om Christian Frederik og Kiel, men om to prester i Bergen som stod på hver sin side i spørsmålet om unionen, men som i sine taler benyttet seg av de samme argumentene, fordi det var måten å vinne gjennomslag for sitt syn på. Historien forteller om hvordan mangelen på ytringsfrihet gjorde at mange spesialiserte seg i såkalt “panegyrisk kritikk”, skamløs ros som allikevel gjorde det klart for mottakeren av rosen at det ble stilt forventninger om endring.

Kampen for “retorisk medborgerskap” forteller om hvordan grupper som opprinnelig ikke hadde andre virkemidler for handling enn vold og opprør, sakte ble innlemmet i politiske beslutningsfora og den politiske kulturen. Men den gikk slett ikke så fort som de ytre trekkene av Norges-historien kanskje kan gi uttrykk for. Bøndene erobret flertall på Stortinget i 1833, men den politiske kulturen var fortsatt preget av en dannelseskultur som gjorde at bøndene følte seg forsvinnende små. Gårbrukeren Embret Sæter fra Oppdal var en av de ledende politikerne fra bondeopposisjonen, og kjent som en dyktig, kunnskapsrik og taktisk klok politiker. Allikevel holdt han ikke et eneste lengre innlegg på Stortinget i løpet av de 40 åra han satt der. Mange gikk derfor naturlig nok ut i fra at han ikke var noen “taler”. Men et vitne som hørte ham hjemme i Oppdal, kunne fortelle at dette bildet slett ikke stemte. Blant sine egne var han en taler av rang. Men den “dannede borgerlige tale” som ble ført fra Stortingets talerstol gjorde det vanskelig for bøndene å ta ordet uten å bli latterliggjort av embetsstanden. Derfor brukte Sæter og mange av bøndene andre virkemidler for å nå fram politisk. Skriftlige forslag, små forsamlinger, samtaler på tomannshånd – der regjerte bøndene og vant politisk gehør for sine ideer. Til langt ut på 1860-tallet forholdt det store flertallet av bønder seg fullstendig tause i stortingssalen.

Den retoriske kulturen handler ikke bare om dannelse eller om språklige virkemidler som lukker noen inne og stenger andre ute. Den handler også i stor grad om hva fornuft er, hvem som forvalter den og hvor den kommer fra. Hele opplysningskulturen var i stor grad preget av at opplysning kommer ovenfra, og at de nedre lag av befolkningen i beste fall kunne oppdras i den, men i det store og det hele ikke hadde forutsetningene som skulle til for å ta del i politiske beslutninger. Til tross for at arbeiderklassen stod helt utenfor alle politiske fora, etablerte Marcus Thrane arbeiderforeninger og organiserte arbeiderne på en måte som _om_ de skulle hatt politisk innflytelse. Hans initiativ ble slått brutalt ned, men gjennom resten av hundreåret skulle folkeopplysning, organisering og politisk medbestemmelse etterhvert snu opp ned både på den politiske sammensetningen og det rådende synet på hvor fornuften kommer fra og hvem som har tilgang til den.

En behøver neppe å nevne at hele boka både direkte og indirekte berører problemstillinger som er høyaktuelle idag. Derfor er dette ei bok som bør interessere både historisk, politisk og reint språklig interesserte lesere.
Og for dem som ikke har tålmodigheten, eller som kunne tenke seg å få en innledning til boka først, er det mulig å komme til Litteraturhuset i Trondheim 2. mars kl. 19.30. For da holder Anders Johansen foredrag om “kamp og konflikt i politisk kommunikasjon”!

Trond Åm
Daglig leder
Litteraturhuset i Trondheim


Storverket “Komme til orde – politisk kommunikasjon 1814-1913” forteller Norges historie gjennom retorikkens briller. Foto: Trond Åm

Filed Under: Nyheter Tagged With: Anders Johansen, foredrag, kommunikasjon, Norges historie, retorikk

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Litteraturhuset i Trondheim
Kongens gate 2
7011 Trondheim

Tlf. 94 78 61 06

 

  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Snarveier

  • Hjem
  • Om oss
  • Artikler
  • Program
  • Kontakt oss

Kontakt

Kongens gate 2/Søndre gate 1

Tlf.: 94 78 61 06
E-post: [email protected]

 

Meld deg på nyhetsbrevet vårt





Bygget på WordPress av Smart Media AS