Litteraturhuset i Trondheim

  • Om oss
    • Årsmeldinger
  • Artikler
  • Program
  • Utleie
    • Lokaler og priser
    • Vilkår for utleie
  • Podkast
  • Studio Litteraturhuset
  • Faste serier og program
    • Litteratur for inkludering
    • Men er det bra?
    • Politisk frokost med…
    • Barnas Litteraturhus
    • Grenser
    • Hva er da et menneske?
    • Fra det første biblioteket
    • ANBEFALT
  • Kontakt oss
    • Ansatte
  • Støtt oss!

NTNUs litteraturpris: Stemmene etter 22. juli

NTNUs litteraturpris deles ut under Basta, sakprosafestivalen i Trondheim, lørdag 12. november. Fram mot utdelinga vil vi dele lesninger gjort av de fire nominerte bøkene. Nå kan du lese litteraturviter Benedikte Fiskergaard Ytterlis lesning av Ingvild Folkvords «Stemmene etter 22. juli», som hun beskriver som «en bok om kollektiv sorg og bearbeidelse, og om hvordan responsen etter terrorangrepene 2011 har formet ulike fortellinger om fellesskap»."

28. oktober 2022

Den individuelle stemmen som nøkkel til fellesskapet

Ingvild Folkvords Stemmene etter 22. juli (2020) er en bok om kollektiv sorg og bearbeidelse, og om hvordan responsen etter terrorangrepene i 2011 har formet ulike fortellinger om fellesskap. Tekstene, eller stemmene, som hun tar for seg har et vidt sjangerspenn, alt fra taler og radio-essay, rettsdokumenter og sakprosa, romaner og dikt, til Facebook-innlegg og bilder. Folkvord belyser hvordan disse fortellingene bidro til å skape «karakteristiske kollektiverfaringer» og fungerte som samlingspunkt etter krisen. Gjennomgående benytter hun seg av litteraturvitenskapelige tilnærminger, men også filosofiske, antropologiske og medietekniske analyser er en viktig del av hvordan hun skildrer de ulike tekstene. Språkets definisjonsmakt, medienes rolle og de ulike sjangrenes forventninger står sentralt i boka, som hele tiden orienterer seg rundt stemmen som noe individuelt og sosialt på en og samme tid.
Ved å understreke disse tekstene som stemmer, viser Folkvord at ytringene består av mer enn sitt innhold, de er også romlige og temporale, for ikke å snakke om kroppslige. For eksempel er det sentralt for Jens Stoltenbergs tale i Domkirken den 24. juli 2011 at stemmen hans brister. Det at han viser et hint til de enorme følelsene som ligger under overflaten, men fremdeles insisterer på å fortsette, er nettopp det som gjør talen samlende, ifølge Folkvord. På denne måten belyser hun hvordan selve medieringen og distribusjonen av stemmene påvirker hvordan de oppfattes, høres og fortolkes av publikum. Også beskrivelsene av internettets og massemedienes doble rolle er interessante. De omtales som sentralt medvirkende i både gjerningsmannens radikaliseringsprosess, og i det offentlige rehabiliteringsarbeidet etter terrorangrepene.

Et mangfold av stemmer
Et annet viktig aspekt av responsen som boken betoner, er hvilke stemmer som har fått komme til orde og hvilke stemmer som har blitt bragt til taushet. Dette fremhever Folkvord som kjernen av terrorens mål: å forstumme sine meningsmotstandere ved hjelp av frykt. Sentralt her, er stemmene til Norges muslimske befolkning, slik som Sumaya Jirde Ali med hennes sakprosabok Ikkje ver redd sånne som meg (2018). Jirde Ali peker på at de anti-muslimske motivasjonene til gjerningsmannen druknet ut i den tidlige responsen, som hovedsakelig snakket om terrorhandlingene som et angrep på demokratiet. For selv om angrepene var direkte rettet mot Arbeiderpartiet og AUF, var også muslimer terrorens langsiktige og mer indirekte mål. Folkvord peker dessuten på at disse to målgruppene overlappet: «Var de ikke begge, både de såkalte kultur-marxistene og muslimene, terrormål, noen av dem sågar i én og samme person?».
Folkvord diskuterer også det skjønnlitterære som en mulig inngang til stemmene som kunne ha fantes. Dikt- og romansjangrene kan presentere fiktive mulige stemmer, snakke med flere stemmer samtidig og vise mange nyanserte perspektiver. Slik kan fiksjon undersøke hva som kunne ha vært, eller sette søkelys på deler av hva som har hendt, men som ikke har fått nok oppmerksomhet. For eksempel får ofrene ved regjeringskvartalet, en gruppe som på ett vis er havnet i bakgrunnen, komme til orde i Aina Ertzeids roman 15:25 (2019). Denne romanen, slik som flere av de andre analyseobjektene, setter den personlige bearbeidelsesprosessen opp mot det nasjonale og felles minnearbeidet og viser at de ikke alltid harmonerer.

Den sosiale stemmen
Fokuset på stemmen understreker nemlig dette spennet mellom det individuelle og det kollektive svært godt. Stemmen betoner at det er en person som snakker, men den henvender seg alltid til en hørende; den søker et lyttende fellesskap. Folkvord betoner at det her er snakk om en respons, men i forlengelse av det også en dialog. Boken fremstiller de responderende stemmene som en kompleks samtale, som ikke bare er svar på selve hendelsene, men også på ens egne og andres ytringer. Det individuelle ved stemmene etter 22. juli kommer tydeligst fram ved at samtlige plasserer seg selv i forhold til det som har skjedd. Jeg-stemmene er ofte like til stede i diktene som i sakprosatekstene. De er alle orientert rundt en «Hvor var du da det hendte»-tankegang, noe som ikke minst gjelder Folkvords egen stemme. Hun bruker gjennomgående en personlig tilnærming og trer inn i sakprosaen, med sine egne følelser og inntrykk.
Denne individualiseringen av stemmene er også det som er nøkkelen til å gjenoppbygge fellesskapet. Folkvord omtaler hvordan de ulike tekstene ‘vier’ seg med oss, med leseren eller lytteren. Med dette menes at forfatterne bruker vi-form, noe som igjen understreker stemmens evne til å stifte fellesskap. Det er på ett vis fremstilt som at det er oss alle som opplever krisen, ‘vi’ sørger sammen i det som Folkvord kaller affektiv samhandling. At forfatterne ‘vier’ seg med oss er Folkvord og flere av stemmene hun analyserer likevel kritiske til. Dette ‘vi-et’ omtales for eksempel av enkelte som ensrettet, manipulerende og naivt kollektivistisk. Her fremstiller Folkvord denne grensegangen, mellom ‘vi-et’ og ‘jeg-et’, de ulike stemmene som går over til å bli et kor, med stor ømfintlighet og dybde.
Folkvord gjengir og nyanserer stemmene etter 22. juli, sammenlikner dem og kritiserer dem. Stemmenes kompleksitet og vekselvirkning står sentralt i å beskrive hvordan responsen har utfoldet og endret seg i tiden etter terrorhandlingene. Stemmene etter 22. juli (2020) er velformulert i sine dyptgående analyser, som gjennom sin tidvis personlige tilnærming rører dypt i både materialet som analyseres og i leseren selv.

Benedikte Fiskergaard Ytterli

 

Filed Under: Nyheter

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Litteraturhuset i Trondheim
Kongens gate 2
7011 Trondheim

Tlf. 94 78 61 06

 

  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Snarveier

  • Hjem
  • Om oss
  • Artikler
  • Program
  • Kontakt oss

Kontakt

Kongens gate 2/Søndre gate 1

Tlf.: 94 78 61 06
E-post: [email protected]

 

Meld deg på nyhetsbrevet vårt





Bygget på WordPress av Smart Media AS