«Voksne oppfordres til å snakke med barna om Andrew Tate», meldte Aftenposten i august i fjor. Dersom dette var første gang du som forelder hørte om den britisk-amerikanske influenseren, kan du være ganske sikker på at du var rimelig seint ute.

For på dette tidspunktet hadde Tate forlengst blitt et forbilde for gutter og unge menn over hele landet, på nær sagt alle skoler og i alle klasser. Andrew Tate er overalt, bare ikke i de kanalene som foreldregenerasjonen vanligvis befinner seg på. Den tidligere verdensmesteren i kickboksing har slått seg opp som influenser og rådgiver for unge menn, og er mildest talt kontroversiell med sine konservative synspunkt på kvinner. Han blir kalt «internetts farligste mann» og «kongen av giftig maskulinitet». Men hvor farlig er han, og hvorfor har han blitt så populær hos den oppvoksende generasjonen unge menn og gutter? Hva betyr stemmer som Andrew Tate for framtidas maskulinitet?

«Man blir ikke så populær som Andrew Tate uten å ha noen gode poenger», skrev Jack Chen i en kommentar i fjor. Chen er selv 20 år, tidligere spaltist i nettavisa Subjekt, og blant få stemmer i Norge som har tatt Tate i forsvar. Vi har invitert Chen til samtale med Siri Øyslebø Sørensen, professor i kjønns- og mangfoldsstudier og leder for Senter for kjønnsforskning ved NTNU. Samtalen ledes av Irmelin Kjelaas, til daglig forsker ved NTNU Samfunnsforskning, og selv mor til tre unge menn.