Det å spise laks er del av norsk matkultur. Samtidig har kanskje oppdrettslaks blitt kroneksemplet på industrialisert mat og dens mange kontroverser. På 1980-tallet så professor ved daværende professor ved Landbrukshøyskolen i Ås, Harald Skjervold, for seg at bioteknologi kunne skape en raskt voksende, sykdomsresistent laks strømlinjeformet for lønnsom produksjon. Imidlertid møtte disse tidlige forsøkene på genetisk modifisering av laks uventet offentlig motstand. Det konkrete forskningsprosjektet om (menneskelig) genoverføring til laks ble en kjærkommen anledning til å stimulere til en bredere debatt om bioteknologi og samfunn i Norge; en debatt som fram til da hadde uteblitt. For den forestilte hurtigvoksende, genetisk modifiserte laksen ble kontroversen imidlertid dødelig i den forstand at skapningen i denne formen aldri ble til. I dag jobber forskerne med en ny form for genetisk redigering av oppdrettslaks med såkalt CRISPR- teknologi for å gjøre den steril. Denne nye genteknologien kan bidra til å løse problemet med at villaks og oppdrettslaks blander seg. Den uttalte motstanden mot CRISPR er til nå mindre enn den har vært mot tradisjonell genmodifisering. Er vi nå klare for en bioteknologisk laks?

I panelet sitter: