Merete Morken Andersen om Amalie Skram

«Det virker som om det siver skygger av galskap inn i kjærligheten, mens dødens skygge siver inn i galskapen fra en annen kant. I det hele tatt er det visst ikke mulig å skille det som utspiller seg i disse menneskenes kjærlighets- og familieliv, fra deres kunstneriske og intellektuelle liv. Og alle ser ut til å være ulykkelige, avløst av korte blaff av lykke og begjær, og dessuten viklet sammen i en tett knute av relasjoner.» Slik skriver forfatter og førsteamanuensis Merete Morken Andersen i sin detaljerte og gjennomarbeidede biografi om Amalie Skram og hennes tid.

Amalie Skram er kjent for sitt hudløst ærlige, rå og realistiske forfatterskap. Hun skrev nærværende om de utfordringene samtidens kvinne og kunstner møtte. Hun skrev om tro og kjærlighet, om drukkenskap og vold, hun skrev om barn og ømhet, om kvinnens seksualitet og det misforholdet som kunne oppstå i samvær med feil mann og om den euforien som traff henne, da hun møtte den rette. Det finnes biter av lykke å spore hos Skram, men det gjennomgående er likevel smerten, ulykken, galskapen. Hvorfor var tilværelsen så vanskelig for henne, hvorfor skrev hun så mørkt og vondt om selv de lykkelige stundene, og kanskje viktigst av alt: Hvorfor lot vi oss fange av det, hvorfor husker vi det?

Myten om den lidende kunstner har eksistert i uminnelige tider. Det er som om, kunstneren må drive det vonde, det ødeleggende, det gale frem i jakten på den gode kunst. Likevel kjennes det som denne lidelsen ligger veldig nært, at det ikke er noe kunstneren trenger å dikte opp. Den er der. Gjennom bilder, tekst og musikk gjør kunstneren den forståelig for oss andre, gir oss et språk til å behandle den. Men i denne omtalen får lidelsen kanskje et annet ansikt, en annen kraft? Må kunstneren skape kunst for å håndtere galskapen, eller oppstår galskapen, fordi kunstneren gir den liv i den smertefulle kunsten?

I samtale med litteraturviter Pernille Høegh vil Merete Morken Andersen fortelle om noen av de sentrale emner fra biografien Blodet i årene, Amalie Skram og hennes tid, (Spartacus 2018). Samtidig vil hun snakke om den ti år lange tilblivelsen av verket som innbefattet både kjolesyning, dukkemakeri og åndløshet i et stramt korsett.

Merete Morken Andersen er førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har utgitt både skjønnlitterære og faglitterære bøker og vant i 2002 Kritikerprisen for romanen Hav av tid.

Pernille Høegh har bachelor i litteraturvitenskap og jobber som litteraturformidler og underviser. Hun administrerer bloggen Nordlitt.dk, hvor hun kommenterer aktuelle litterære emner og anmelder både ny og eldre litteratur fra hele Norden.

Dette er et foredrag i serien «Fra det første biblioteket». Se hele programmet for serien her.

Foredragsserien er støttet av Bokåret 2019.

Inngang: 100/50

Portrettet av Amalie Skram er fra ca. 1874. Foto: Frederik Klem/Nasjonalbiblioteket